Det er ikke korrekt, det noen tror, at det er Bjørn Jarle Røberg-Larsen som profeten Johannes skriver om i 1:12, nemlig at "Han kom til sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham."
Riktignok har det ustanselig stormet rundt den avtroppende lederen i Elverum Arbeiderparti og vararepresentant til fylkestinget, men han ble tross alt tatt imot da han innvandret til stasjonsbyen fra Den store byen for snart sju år siden.
Da var straffen for lengst sonet (tre måneder i Trøgstad kretsfengsel for medlemsjukset i Oslo AUF tidlig på nittitallet) og sårene grodd. Naturligvis opplever Røberg-Larsen fortsatt at dommen brukes mot ham i alle like og ulike debatter, men sårskorpene har også gjort ham mer elefanttykkhudet enn de fleste.
Det som kanskje er mannens største utfordring, er at det andre omgir kroppene sin med, er av mer sårbar kvalitet.
Mange, men ikke alle, oppfatter Bjørn Jarle Røberg-Larsen som en festlig fyr. Noen, men ikke mange, tror også at det er offentlig flaggdag i Norge 17. mai fordi Røberg-Larsen feirer bursdagen på denne dagen. Uansett har han mer blest rundt seg enn de fleste.
Balder har hørt påstander framsatt om at Røberg-Larsen havnet i Elverum fordi flasketuten en fredagskveld pekte dit, dessuten at han som alle andre hadde hørt nidvisa til Ole Paus og særlig lagt seg det på minne at i grøfta øst for Hamar etsteds tror de ikke på hva som helst. Med andre ord; her lå alt til rette for frisk start og ny politisk karriere.
Den har han fått, men ikke uten sverdslag. Det er nemlig ikke bare i Mart'nsrevyen i Elverums legendariske "Siljuberget Arbeiderlag" at innflyttere med tro på seg selv og sitt, blir systematisk mistrodd og effektivt strøket ut. Også i andre arbeiderlag er gammel sedvane holdt i hevd, og ikke alle av de eldste så med like blide øyne på den ungdommelige oppkomlingen på 36 fra storbyen.
Røberg-Larsens toårige lederskap i kommunepartiet har verken vært en tornerosesøvn (slik noen hadde håpet) eller en dans på roser (slik ingen hadde trodd). Det ligger i mannens natur at det må knuses noen snes egg og en halv kjøkkenbenk når omeletten skal lages, og han har dessuten en velutviklet evne til å tråkke andre ikke bare på tærne, men langt oppover legger og lår.
Derfor startet ikke oppkjøringen til kommunevalget 2007 spesielt bra. Oppfordring til boikott av dagligvarebutikker i Elverum som Rimi-Hagen knapt hadde hørt om og uansett for lengst avhendet, sterkt forsvar for eiendomsskatt også i grisgrendte strøk som knapt står på kommunekartet, uten veilys og en kvadratmeter fast dekke, dette kombinert med Røberg-Larsens særdeles utilslørte tro på seg selv, førte til en stille velgermobilisering som ga den lokalpolitiske kometen en såpass lite attraktiv posisjon som sjuende varamann i kommunestyret.
Dermed ble det på tilhørerbenken at Røberg-Larsen måtte ta sete når de folkevalgte i Elverum skal diskutere sitt smått og stort.
Som en naturlig konsekvens av dette, og etter som det i 2009 rås over avansert elektronisk utstyr som både kan sende lyd og bilder fra Arbeiderpartiets gruppemøter ut til alt folket, og Røberg-Larsen dessuten kan fjernstyre sine gjenværende medlemmer i posisjoner fra kontrolltårnet "på gangen", ble bygdemotstanderne først nedkjempet på årsmøtet i fjor med 23 stemmer mot motkandidaten Rune Marius Hermansens 19.
Da sa Hermansen at han ikke ville ha noe problem med videre samarbeid, men den kollektive børa med staur ble som for tidligere statsminister Per Borten så aldeles umulig å bære, at i mars i år sprakk Elverum Arbeiderparti og det mange oppfatter som byttingen Team Elverum ble født.
Nå lyder jubelropet fra bergeside til bergeside i bygdelagene i Elverum over at Røberg-Larsen trekker seg som partileder på årsmøtet på nyåret, og mange går jula i møte med håpet om å finne et gjenopplivet rødgrønt flertall under treet.
Da har nok mange med dårlig syn og dertil svekket hørsel ikke fått med seg hele budskapet, men den som venter på noe godt venter som kjent ikke forgjeves. I påvente av et liv etter den politiske døden, tildeles Bjørn Jarle Røberg-Larsen Balderprisen for 2009. for standhaftighet.
Også Storken Sture lå lenge godt an, et eiegodt eksempel på en standhaftig hedmarking som han var: I stedet for å leve livet under Egyptens sol, kjøle beina i temperert nilvann og spise fet frosk til frokost, valgte Sture å snu ryggen til verden, klamre seg fast på toppen av ei lysmast på Heggvin der nordavinden blåser ustanselig fra alle kanter, og hakke i søpla fra Hamar.
Sture, som også er hedret med eget frimerke, ga Hamar mer positiv omtale i årets løp enn Hamarkameratene og Einar Busterud til sammen.
Også det noenhundrehodete trollet Fylkesmannen har vært i vinden. Ikke fordi Sigbjørn Johnsen er blitt finansminister og Sylvia Brustad søker vikariatet – begge må lære seg at det å bli tildelt Balderprisen er en ære som oppnås kun en gang.
Fylkesmannen får Motstandsprisen for sin motstand ny skole i søndre Elverum, diverse byggefelt samt definisjonen av varehus og andre hus i bilbyen på Grindalsmoen, dessuten motstander av byggefelt.
Årets Optimistpris går til Balderprisvinner i 2007 Svein Skarpmo i Nybergsund. I en heller dårlig årgang for norsk fotball, der klubbenes underskudd i kroner er større enn antall sporete mål, ser Skarpmo framover mot åpningen av Trysilfjell Arena med 15.000 tilskuerplasser.
Kan han ikke heller flytte virksomheten til fylkeshovedstaden, der det er tribunekapasitet i overflod!
Årets Svaksyntpris med hvit stokk går til Bjørn Jarle Røberg-Larsens partifelle, statsminister Jens Stoltenberg, som på en suveren måte viser at han har kontor med utsikt på toppen av Regjeringsbygget, og driter i alt og andre. Derfor avgift på biodiesel, økte avgifter på miljøbiler fordi folk nå slutter å kjøpe verstingbiler og statens inntekter synker, og dessuten privatfly til miljømøtet i København. Med argumentet "Fordi det er slik jeg reiser". Sterkt, utilnærmelig og arrogant. Kan Stoltenberg ha en ørliten europapresident i magen han også? Med skattefrihet, gratis slott og fire tjenere.
På tampen en hilsen til Åslaug Haga, detronisert senterdronning og statsråd, med ønske om at hun hygger seg på stabburet i jula. Det er forskjell på folk!
Kilde: http://www.ostlendingen.no
